Forum for internasjonalt samarbeid om Belte-vei-initiativet holdt sitt tredje møte i Beijing den 17. og 18. oktober. Et tiår har gått siden Kinas president Xi Jinping lanserte dette initiativet. Over 10.000 representanter fra over 150 land og drøye 40 internasjonale organisasjoner, herunder 23 utenlandske statsledere og FNs generalsekretær, deltok i begivenheten.

Mens 458 konkrete resultater foreligger som følge av møtet, beløper de inngåtte samarbeidsavtalenes verdier seg til 97,2 milliarder USD. Prosjektene omfatter både bygging av høyhastighetsveier mellom byer og utvikling av næringsparker med mål om nye etableringer og investeringer. Samarbeidene spenner fra erfaringsutveksling om bekjempelse av korrupsjon til idédeling vedrørende blå partnerskap og grønn vekst.

I løpet av det siste tiåret har Kina inngått flere enn 200 samarbeidsavtaler med over 150 land langs Belte-vei-strekningen og med over 30 internasjonale organisasjoner. Investeringer i de om lag 3.000 prosjektene ligger i en størrelsesorden nær én billion USD. Varehandel mellom Kina og partnerlandene økte fra 1,04 til 2,07 billioner USD. Dette har skapt sammenlagt 420.000 arbeidsplasser.

Ifølge Verdensbankens prognose vil den felles innsatsen som Belte-vei-initiativet omfatter, forhåpentligvis bidra til å løfte 7,6 millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom og ytterligere 32 millioner ut av moderat fattigdom innen 2030.

Disse imponerende tallene betyr imidlertid ikke mest. Den største betydningen er den som Belte-vei-initiativet har for vanlige folk, som får oppfylt sine livsdrømmer som følge av initiativet.

Blant dem er afghanske bønder som får mange ganger økning i inntekten sin, indonesiske unge som tilegner seg fagkunnskap i utbygging av høyhastighetsbaner, pakistanske mødre som er forvandlet til lastebilsjåfører og greske arbeidere som gleder seg over at gamle havner gjenoppstår i all sin prakt.

Deres opplevelser forteller verden en enkel sannhet. Nemlig at den primære utfordringen de aller fleste land i verden må løse, er å komme seg igjennom en utviklingsflaskehals og gi flere mennesker et bedre og mer verdig liv. Særlig når verden i økende grad er preget av konflikter, polarisering og splittelse, slik som den er i dag. Å oppnå framgang ved hjelp av samhold og samarbeid vil fortsatt være et felles ønske for verdens befolkning.

Kjernen i Silkeveiens historiske arv er nettopp fred og velstand basert på samarbeid, åpenhet, inkludering, erfaringsutveksling og gjensidig nytte. Som et svar på dagens globale utfordringer og dilemmaer er disse verdiene langt ifra utdaterte.

Hensikten med Belte-vei-initiativet er å videreføre Silkeveiens tankegods for å styrke forbindelse og dialog mellom ulike land og folk med hensyn til politikk, infrastruktur, handel og finans med mer.

Dette for å generere ny drivkraft til verdens økonomiske vekst, fange opp nye muligheter for global utvikling og skape en ny plattform for økonomisk samarbeid internasjonalt. Det som preger dette initiativet, er særlig prinsipper om åpenhet og inkludering hvor ingen blir ekskludert. Det stilles ikke uoverkommelige vilkår. Det dannes ingen murer og praktiseres heller ikke frakobling. Ethvert land eller region kan slutte seg til så lenge ønsket om utvikling og vilje til samarbeid er til stede.

Faktum er at Belte-vei-initiativet neppe er et fjernt begrep for Norge, heller ikke dets virkninger. Som en av grunnleggerne i Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), deltar Norge i finansiering av og utbygging i en rekke prosjekter og har bidratt til økonomisk utvikling og forbedring av folks levekår i mange land.

Et av de ledende prosjektene under initiativet, Kina-Europa-ekspressen, har i 12 år lagt lange strekninger bak seg på det eurasiske kontinent. Mange kinesiske produkter fraktes gjennom denne ruten, før de finner veien til Norges tusen hjem via land eller sjø.

Sett i et videre perspektiv spiller initiativet en enda viktigere rolle fordi det oppfordrer til samarbeid som gir større fremgang og verdiskapning, og solidaritet som fremmer rettferdighet og felleskap. Her understrekes gjensidig forbindelse og nytte som tilnærming, og felles utvikling og vinn-vinn som målsetting.

På den andre siden vender initiativet tommelen ned for ideologiske motsetninger, geopolitiske utspill, blokkonfrontasjoner, ensidige sanksjoner, økonomiske pressmidler og frakobling. Dette prinsipielle standpunktet er eksistensielt viktig for åpne økonomier som Kina og Norge.

Et gammelt kinesisk uttrykk sier at «når du overrekker andre en rose, vil du ha duften i behold». Å bistå andre i å lykkes er å hjelpe seg selv.

Norge har alltid satt av én prosent av sin BNI til internasjonal utviklingsbistand. I likhet med Belte-vei-initiativet sprer Norges engasjement håpet om en bedre fremtid langt utover egne grenser.

I denne mangfoldige verden er ikke uenigheten noe å frykte. Det vi bør frykte, er å bli oppslukt i en konfrontasjon der alle blir tapere. Null samarbeid innebærer større risiko og null utvikling fører til mindre sikkerhet.

Uansett hvor vi befinner oss på kloden, deler vi en felles fremtid som beboere på denne blå planeten. Hvilke grunner har man da for ikke å legge vekk forutinntattheten sin, og gå hånd i hånd mot en felles fremtid sammen med de over 150 deltakerlandene?